tirsdag 28. mai 2013

Vegen til Tromsø

Driv fortsatt å jobbar meg meir ovanpå i bloggen. Og for å få tidsmessig riktig rekkefølge dveler eg ved fortida.
Til påske var også vinteren kome til Møre og Romsdal.
Tore med godt driv i guideføtene sine. 


Glad og varm bikkje på tur

At det er godt med kos er det liten tvil om.



"Kan i ta dæn stanga her?" 




Fine utsikter også etter påske
"ka sa du no?"
Etter nesten tre veker på Gran Canaria var det utruleg flott å komme heim til skikkeleg påske.
Den nye kvikklunsj-reklamen var som ein heimlengselsforsterkar, og eg var sikker på at dei andre i turfølget og fekk klump i halsen av å sjå han der nede, men når eg gløtta diskre til høgre og venstre så var eg nok likevel den einaste. 
Til deg som ikkje har sett han:http://www.youtube.com/watch?v=zmxN971aTIE
Det må likevel seiast at eg fekk gjort det eg var der nede for å gjere, nemleg å sykle, og menge meg med andre som og skulle det.

Då det gjekk så dårleg i Andorra, bestemte eg meg for at det skulle gå langt bedre i Tromsø. Eg ville ha ein pallplass, og sidan eg er sjanselaus i lengda mot dei gode i individuell, måtte dette skje på sprinten. Mulig det var litt ambisiøst då eg har prøvd dette ein gong før.
Det gjekk nesten.. men eg endte på ein 4. plass. For å sleppe å utsette meg sjølv for unødig press spelte eit lite skodespel i forkant, der eg lata som om eg rekna med at det ikkje skulle gå spesielt bra, dette følte eg at eg drog i land. Men etter 4. plassen klarte eg altså ikkje å verke uberørt, og var såpass sur og irritert på meg sjølv at eg skjemdes litt i etterkant. Til alt overmål trynte eg i nedkjøringa, og der og då kunne eg ikkje skjønne kva som foregjekk,
for; EG TRYNER JO IKKJE!!
Her har Kjersti Solvoll Bakketun teke bilder. Det til venstre er nok frå semifinalen, og til høgre må være frå finalen, for der rakk eg aldri å få på meg brillene, og dette skulle i følge mi plan ha skjedd rett før denne svingen.
Det klør fortsatt i føtene av irritasjon.



Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar